That's the question... I shit you not! (som vi sa i "gamle dager")
Det høres kanskje flåsete ut, men det er dessverre sant... De siste årene har jeg vært igjennom flere operasjoner for å beholde synet, jeg går på medisiner daglig i håp om å vinne kampen, men en gang i blant vipper pinnen litt i feil retning.
Med betennelser, div "fugler" og masse medisiner som dessverre ikke er bivirkningsfrie, hender det fra tid til anna at pulsen stiger litt og kampen tilspisser seg.
Som rundt jul for 2 år siden, hvor trykket i venstre øye steg så voldsomt at det var
stor fare for at synsnerva ville bli ødelagt. Og går den, går synet... A point of no return! *hetta*
Siden medisin mot betennelse kan påvirke trykket, og betennelsen var så og si usynlig, ble den medisinen kuttet ned til et minimum og nye medisiner mot trykket ble satt inn. Null nytte... Etter 1 mnd med bytte av alt innen medisiner for dette, måtte vi innse at det var kun 1 løsning igjen - operasjon eller bli blind!
Og siden det plutselig ble litt hast, måtte jeg godta at dette ble gjort kun med lokalbedøvelsen. Jadda, våken øyeoperasjon.... Jeg har sprøyteskrekk, og å få den i øyet er VERRE enn noe anna jeg noen gang har vært borti (been there, done that, promised my self
not to go there again!!!), og nå skulle jeg i tillegg opereres... Nevnte jeg at jeg skulle være våken? Og at lokalbedøvelse settes med sprøyte?
Jeg var så stressa at valiumen jeg fikk for å roe meg, ikke kicka inn før jeg var på vei hjem
etter operasjonen... litt vel seint kanskje?
De neste ukene der bestod hovedsaklig av vondt, røde trekanter og et uklart syn, før ting endelig begynte å bedre seg... Trykket gikk ned til normalen og alt ble fint og flott... Nesten....
6 mnd seinere måtte jeg inn på nytt og bytte linsa på samme øye pga kraftige arrdannelsen på denne, og dette var iferd med å ta livet av synet mitt på nytt... Men denne gangen var det "ufarlig", siden det "bare" var å bytte linsa... Dette påvirka ikke synsnerva, det store, skumle spøkelset som styrer hele greia!
Så skjedde det "morsomme"... Trykket på høyre øye begynte å stige!
På med medisiner der også... Men jeg tok det med ro... Dette begynte jeg å bli vant til... Og en dråpe med laveste styrke, kunne jeg leve med... (hadde egentlig ikke noe valg, men det var hvertfall ikke farlig... trykket var "lavt-høyt" hvis du skjønner hva jeg mener). Og alt har sett fint og flott ut en periode nå...
Men så kom det... Time hos øyenlegen i går, og jeg har egentlig følt det på meg, hatt mistanke, for jeg satt i stolen med haka på monstermaskinen med en puls i 500 - minst!!
Først sjekke synet.... - Hmmmm... jaja, det opererte øyet er hvertfall bra.
Så sjekke betennelse... - Flott! Ser så og si ingen aktivitet i det hele tatt, i noen av øynene!
Og til slutt trykket... - .......... Er det ikke det ene, så er det det andre.... Faen! Trykket ligger på 35.
Og for den (de aller fleste kanskje) som ikke skjønner den der, så skal jeg forklare;
Trykket på øyet reguleres av væskebalansen. Øyet er jo som kjent en geleklump, og for mye væske, som regel et resultat av for stod væskeproduksjon og/eller for dårlig drenering i øyet, resulterer i høyt trykk.
Normalt trykk på øyet skal optimalt sett ligge mellom 10 og 22. Trykk over 22 gjør at det blir skadelig press på synsnerven og denne kan begynne å ta skade, redusere synet og til slutt kan nervefibrene bli så skadet at man mister synet totalt.
Sykdommen kalles også Grønn Stær (derav hentydningen min til "fugler")
Så... Da sitter jeg her... Nye medisiner, reduksjon av medisiner som kan øke trykket og den dårlig magefølelse som gir et ubehagelig flashback til februar 2010.
For jeg merker trykket... Og det skal man ikke... Ikke med mindre det er for høyt... Og det burde det ikke være dersom den nye medisinen hadde fungert...
Jeg vet egentlig hva som kommer... Får se hva som kommer fram ved neste legetime, på tirsdag, hvor jeg illevarslende nok også skal snakke med kirurgen...
Jaja... Jeg er i det minste blitt lovt full narkose nå da... Og masse rød trekanter...
