onsdag 7. september 2011

Det var det året det var så bratt....

Akkurat i dag, når jeg ser tilbake de siste 8 mnd, året 2011, så lurer jeg på hvordan ting kommer til å se ut når vi kommer til jul og 2012.

Det er kanskje litt tidlig å begynne å oppsummere året allerede, men jeg føler alikevel at det er viktig for min egen del... Men nei, jeg skal ikke legge ut om dette her... Men jeg gjør mine refleksjoner, og disse vekker en del tanker. For alt har blitt snudd på hodet i år.
Og for første gang på... like ever... føler jeg at jeg faktisk har grep om mitt eget liv. Jeg tar mine egne valg og det er jeg som styrer. Det var jaggu på tide gitt!
Er på tide å bli voksen når man har passert 30.

Men jeg ser også på familien min... Hvor mye den har forandret seg dette året. Og hvor svikefull den kan være, blodsbånd og alt det der, bullshit! Jeg har sjelden blitt så skuffa som jeg har blitt i år. Eller rettere sagt, det er lenge siden jeg har blitt så skuffa... Heldigvis... Og jeg håper det var siste gang på lenge, ellers er det ikke mange igjen.... Men jeg tror ikke det skjer, for jeg sitter igjen med kjernen.

Og i år fikk jeg jo mitt eget hjem! Endelig et sted der jeg og min familie er HJEMME! Og det er en fantastisk følelse! I utrolig barnevennlige omgivelser, rolig og med stooor hage!
Skikklig på landet! Elsker det!
Vi har jo til og med endt opp med å bli skikkelig spreke :p Vi går støtt og stadig turer og koser oss.
Jentungen er jo ute og leker med venner, så da går vi tur. På utrafikkerte grusveier, langs jorder og åkre, spredte gårder og masse skog... Og UTEN bysus! Fantastisk!
Anbefales!

Men så var det "baksiden" av å flytte ut av byen da... Reisevei!
Jeg har 3 mil til jobben. Hver vei... Hver dag... Og midt i rushtrafikken tar det lang tid å komme seg fra A til B.
Det tar omtrent 1 time... Hver vei... Noen ganger enda lenger.... Og jeg syns ikke det er morsomt!
Jeg har rett og slett dårlig samvittighet ovenfor dattera mi, da hennes dag også blir unødvendig lang pga dette.

Så derfor har jeg bestemt meg, jeg skal bytte jobb! Jeg vil jobbe i mitt nye nærområde!
Og jeg har ikke bare bestemt meg, jeg har søkt jobber også!

Så nå er jeg spent... For allerede i morgen skal jeg på intervju! Og får jeg den jobben, så får jeg endelig også brukt utdannelsen min! Og det er bare an av fordelene, ved siden av at jobben ligger 2 km hjemmefra, dattera mi kan slutte på sfo om morgenen, og jeg kan være hjemme 1 time tidligere enn i dag!

Men først har jeg litt planlegging å gjøre... Min kjære har bursdag i dag, og da blir det feiring i dag, en mini feiring, men til helgen blir det fullt opplegg! Med familiebursdag på dagen, og "barnebursdag" på kvelden!
Artig å se det der, hvordan rekkefølgen på bursdagene endrer seg med alderen, før hadde man jo barnebursdagen på dagen og familien på kvelden... Men det er nok ikke så rart alikevel :)


Gratulerer med dagen, kjære!



2 kommentarer:

  1. Heia Azuritt :o)

    Forstår hva du mener!
    Det familie greiene e vanskelig greier. En liten trøst Azuritt er at det er i motgang man vokser mest!!
    Eg suns æt det høyrest vældig bra ut me det å finn seg ein jobb nærmar der du bor! Før køkjøring e verkelig en prøvelse ja. Bi godt å stress ned der ja kan eg tænk meg!!

    E på husjakt sjøl vi, har lyst til å værra litt utafør byn, men nært nokk læll.

    Eg har bestemt meg før å værra mi ega mor, å gi meg det eg faktisk træng ;o))

    Håper det går bedre med deg!

    Klemmer fra Kristin (whitelightnessbalance2theworld@gmail.com

    SvarSlett
  2. Å så spennende!
    Husjakt er skikkelig nervepirrende og spennende, og hvis man tenker som dere gjør, at man vil litt vekk fra byen, så er det kjempespennende å se hvor man ender opp hen og hvordan det er der.
    Vi gjorde akkurat det, og det er det beste som noen gang har skjedd tror jeg! Det er fantastisk her...
    Vi har av alle ting byttet ut trafikksus med sauebrek. hehe
    Men er alikevel mye tryggere, roligere og friere enn jeg noen gang kunne forestilt meg!

    Gleder meg veldig til å se om dere finner dere hus! For ja, man må noen ganger være sin egen mor og selv sørge for seg selv! Vi glemmer ofte det tror jeg... Mannfolk ser ut til å være bedre på slikt. hehehe...

    Og ja, motgang er den "beste" styrketrening, men det er alikevel trist på mange måter...
    Men selvfølgelig går det bedre her.... Man har bare sine øyeblikk hvor man reflekterer litt og da hender det at vemodet titter innom. Men jeg ser på det som god terapi!

    Men takk for de fine ordene, og lykke til!

    Klem Azuritt

    SvarSlett