Jeg er livredd for å være egoistisk, for ingen liker jo ikke egoister, og jeg har angst for å bli for krevende...
Jeg klarer sjelden å be om noe eller fremheve mine egne behov og ønsker, men jeg er den første som stiller opp dersom andre ber meg om det. Det ligger i min natur å være der for andre, nærmest en livsoppgave! Og jeg gjør det med glede, sånn er det bare...
Alikevel har jeg blitt møtt med en annen tolkning av egoisme, noe som jeg ble ganske satt ut av.
Her har man over laaaaaang tid jobbet hardt for å stille alle andre foran, ikke være krevende eller i veien, rett å slett unngått å være egoistisk, og så får man beskjed om at man faktisk er utrolig egoistisk pga nettopp dette!!
Ved å ikke være åpen om drømmer, behov og følelser, gir man nemlig ikke av seg selv.
Egoisme kan også være å ikke dele, som her, ved å ikke dele seg selv!
Jeg føler at jeg også er direkte slem! Ved å ikke klare å prate om meg selv, klarer jeg heller ikke å imøtekomme andres behov som krysser mine. Hvertfall de behov som er vanskelig å gjennomføre pga det jeg forklarte litt her. Vil du noe jeg er redd for, betyr det at jeg må forklare, og.......... ja............ Da løper man av gårde med halen mellom beina og lar den andre stå igjen med sine ønsker, alene....
Men jeg vil jo ikke være egoist... Og jeg vil jo ikke være slem...
Nå er det (heldigvis) en stund siden ego-temaet, og det har skjedd en del siden da (tror jeg selv da), men jeg er fortsatt slem.
Jeg liker ikke dette her, og derfor skriver jeg dette.
Jeg veit hvor jeg vil hen, jeg bare gruer meg enormt til veien jeg må gå for å komme dit.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar