Grunnen er at jeg er veldig tullete.
Jeg opprettet denne bloggen fordi jeg ville ha en mulighet til å skrive om alt som rører seg, om alle mine merkelige innfall og følelser, en plass å bruke som en buffer for meg selv, sånn at jeg kunne få ut alt jeg roter med av tanker og følelser, lest det etterpå og deretter kanskje klare å rydde ting litt på plass etter å ha reflektert fra en annen vinkel.
Derav tittelen på hele bloggen.
Men... Så var det et stort MEN egentlig.
Jeg syns sjøl at jeg er veldig rar og at alle mine tanker og følelser vil bli oppfattet som heeeeeeeelt på tur og at dem som evt. sitter i andre enden og leser, vil vurdere å ta kontakt med noen i hvite frakker.
Og da tør jeg jo ikke skrive noe!
Da blir jo alt pjattet mitt poengløst, fordi jeg skulle jo skrive om mitt rare indre, men mitt rare indre er veldig skummelt å skrive om.... Hvertfall hvis andre skal lese det...
Det er sikkert også en del av mitt "snill pike" syndrom... Fordi jeg vil jo ikke akkurat fremstå som en skikkelig tulling, men det er det jeg føler at jeg gjør dersom jeg skriver om meg og hvem jeg egentlig er og hva jeg føler og opplever...
Logisk nok er dette også grunnen til at det ikke blir skrevet så veldig mye om dagen... den siste tida er vel mer riktig. For her går det mye opp og ned. Mange berg og dalbane-sommerfugler, som i det ene øyeblikket er euforiske og i neste er super-skumle!
Og mye av grunnen er jo selvfølgelig de kjempe-endringene som ligger i lufta... eller rettere sagt i framtida.
Jeg liker ikke forandringer....
Grunnen til at jeg nevner det, er fordi jeg her om dagen fikk en kommentar om at jeg takla dette her veldig BRA! Men det er jo så feil som det går an!
Det er jo ikke bra bare fordi jeg ikke klager :p
Nei... Jeg må gå litt i tenkeboksen, muligens jeg vil benytte den andre "dagboka" mi framover i stede...
Jeg gjør jo dette for meg selv, og da... Da bør jeg egentlig ikke la andre styre....
Det er et dillemma det der, men nå ser jeg jo at du har bestemt deg :-)Jeg føler og på det der - hvor åpen bør man egentlig være i en blogg, og skal den være tilgjengelig for alle? Min er det - foreløpig iallefall. Jeg har til og med lagt ut linken til bloggen på facebook som jeg slettet meg fra pga jeg var så drittlei av det overfladiske i "Lykkelandet" der inne , og trengte et sted å spytte ut litt gørr og. Så¨nå skriver jeg i bloggen - og fjaser på fjesboka, jeg må innrømme at etter en mnd følte jeg meg utenfor når jeg ikke var medlem av FB lengre. Men kanskje jeg skal fjerne linken til bloggen ;-) På den annen side tenker jeg at hva gjør det egentlig om folk leser det jeg skriver, driter jeg ikke egentlig i det ? Ikke blitt 100 % enig med meg selv ennå.....jeg føler meg litt hemmet, har også mye rart oppi hodet som jeg har behov for å skrive ned av og til......det var jo derfor jeg opprettet bloggen. Vi får se.Jeg har også tenkt på dem i hvite frakker,haha.....lover deg det er mye rart som rører seg i dette hodet og ;-)
SvarSlettJa, jeg måtte gå en runde der, for jeg følte meg også hemmet.
SvarSlettHadde mye rart som surra rundt, og fortsatt surrer egentlig, men ville var usikker på hvordan jeg skulle få det ut, redd for å virke "konstant klagende" dersom jeg skulle skrive om alt på en gang (og på et sted) og så var det akkurat den faktoren som du nevner "skal den være tilgjengelig for alle?"
Min følelse var at den ikke BØR være tilgjengelig for alle. Både for andres del, ikke alt er interessant for andre, men også ikke minst for min egen del... Ikke alt man føler seg komfortabel med at andre skal vite heller...
Så her inne vil jeg hedre gleden. De små lykkerusene som stikker innom en gang i blant. En motivasjon når dagen er grå...
Og så har jeg heller oppretta en dagbok på mitt eget domene.
Og fjesboka ja... Huff... For et skryte-sted.
Tok meg laaaaaaaang tid før jeg ble medlem gitt. Var totalt anti fram til i fjor... Da begynte jeg å bli lei av å få konstante beskjeder om at hvis jeg ville høre om ditten eller se bilde av datten, så lå det der inne.
Men er der sjelden... Er heller her inne... Leser blogger om andres litt mer EKTE liv. Mer givende!
Får håpe du blir enig med deg selv til slutt også da :)