En av årets mest stressende dager er vel overstått og godt er det...
Makan til saueflokk, både unger i tog og feststemte begloere (les: de som stod og så på toget).
Jeg husker den gangen jeg gikk i 17. mai-tog.
Da man kom til ankomstplassen (der toget gikk fra), var fanene til skolene oppreist, slik at man faktisk så dem, og bak disse stod barn, med sine respektive lærere, på REKKE, enten 4 og 4 eller 6 og 6, bak sine hjemmelagde KLASSEFANER, slik at man lett kunne finne fram blant skoler, øvrige trinn og medelever.
Dagens togoppstilling er... uhm... totalt kaotisk! Mildt sagt!
Plassen minner mer om en overfylt innheining for sauer, fanene hang på halv tolv, eller som på skolen jeg lette etter, lå sammenrulla i armene på et lettere forvirra kvinnemenneske.
Så, når man går fra fanene og bakover, er alt bare et villt sammensurr. Du ser ikke forskjell på trinn eller skole, alle står om hverandre, og lærerne, som man egentlig regner med at er der sammen med sin klasse, glimter med sitt fravær, mens de heller har satt inn en villt fremmed vikar.
Og det samme problemet har man jo når man skal hente barna etter toget. Et like uoversiktlig "jorde" for stresset sau, samme lettere forvirra og tankeløse skolerepresentanter som pakker sammen skolefanen før foreldre i det hele tatt rekker å komme frem til møteplassen og vikarer for fraværsglimtende lærerem som har NULL kontroll på barna de har ansvar for, slik at de hovedsaklig står og ser forbauset på deg når du går på bort og spør etter et barn... "Barn? Ehm... tja.... hmmmmm...." - Betryggende!
Nei, takke seg til at man skal flytte fra byen og opp til et mindre sted, som har omtrent 10 ganger FÆRRE innbyggere, og skoletogene går lokalt, og en runde som starter OG slutter på skolen, og deretter avsluttes med aktiviteter for barna på skolen.
Ingen stresstråkking over halve byen, ingen kaotisk folkemasse samla på et sted, og til slutt, bare en 10 min gårtur fra skolen, så er man hjemme!
Hurra for vel overstått 17. mai!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar